Hvorfor kikker alle kassedamer (og menn) så rart på meg når jeg takker nei til tilbudet om å få julegaven innpakket?
Jeg skjønner at mange velger å få de pakket inn i en hektisk førjulstid. Men for enkelte er innpakkinga en høytidelig seremoni som man koser seg med hjemme, med julemusikk og levende lys til. Julestemning på sitt beste!
.
Er det så rart at hjemmelagde kort og et nøye utvalgt innpakkingspapir betyr nesten like mye som innholdet for enkelte (meg inkludert)? Jeg har utsatt innpakkinga lenge, for å kose meg med den i desember. I dag startet jeg. Damer og jenter får i år sukkersøke pakker i prikkepapir, med englekort.
Mens guttene og mennene får nostalgiske nissekort... i et ikke fullt så sukkersøtt papir.


















